lørdag 21. april 2012

En efta med trassviser og tordenskrell


















I kveld skal Min mann og jeg høre på denne eminente gjengen på Kulturhuset Gjøvik.
Det er en musikalsk forbrødring/-søstring mellom Oppland og Hedmark,
bestående av artister som synger på dialekt. Vi gleder oss!

For en tid siden besøkte forresten Lars Christian Narum oss på Skriveverkstedet.
Tema for kvelden var sangtekster. Det ble en inspirerende og lærerik kveld.
Med en jordnær kar og en kunstnersjel. I kveld blir settingen en helt annen.
Det blir fint å oppleve Narum på scenen,
sammen med denne flotte buketten av Mjøsnære artister.

Så får vi bare håpe at formen holder...

Oppdatering: Formen holdt, og det ble en flott kveld. For en som er vokst opp med Prøysen, ble Knut Anders Sørum sine Prøysen-tolkninger et høydepunkt. Han hadde plukket frem noen av mine ynglingsviser - de litt melankolske og mindre spilte (de fleste av dem): Ungkarssalme, Trassvise, Visa om løgna (høydepunkt - riktig rocka versjon), Jørgen Hattemaker (appellerte her til allsang, noe som er turn off for min del...) og Spelledåsen. Det ble også et nytt og spennende møte med Frida Aannevik (Flott stemme, poetiske tekster) og Guren Hagen (Masse scenesjarm og noen riktig fine viser). Så var det Narum, selvfølgelig, med "monsteret" Lars Christian på orgel og "Gitar-Pelle" med sitt alvorlige sceneuttrykk og plenty med gitarer. Og Benedicte med flott vokal og masse humor.

Den hemmelige hagen





















Min sønn og jeg har stadig nye leseprosjekter.
Neste bok ut er en Frances Hodgson Burnett sin klassiker Den hemmelige hagen.
Burnett har også forfattet Lille Lord Fauntleroy og En liten prinsesse.
Den hemmelige hagen er vakkert illustrert av Inga Moore.
Selv har jeg noen vage minner fra boka, hentet barndommens Lørdagsbarnetime på NRK...

Den hemmelige hagen ble oversatt til norsk i 1911,
men foreligger nå i en fullstendig og uavkortet nyutgave.
Det er denne vi skal gyve løs på - det gleder vi oss til!

Boka utgis på Omnipax.



torsdag 19. april 2012

Danny og den store fasanjakten





















Min sønn og jeg har akkurat avsluttet en barnebokklassiker:
Roald Dahls bok Danny og den store fasanjakten.
Den boka likte vi godt begge to.
Ikke minst på grunn av den elskelige, oppfinnsomme faren
og den kloke, sympatiske Danny.
Vi får ta del i farens lidenskap for krypjakt på fasaner.
En lidenskap han deler med flere av landsbyens beboere, viser det seg...
Noe godseier Mr. Hazell ikke er videre begeistret for.
For å si det mildt.

Karakterene i denne boka til Roald Dahl er mindre karikerte,
enn de man vanligvis finner hos denne fremragende barnebokforfatteren.
Det gjør boken til en mer nær leseopplevelse.
Forholdet mellom faren og Danny skildres på en nydelig måte.

Avslutningsvis følger EN VIKTIG MELDING
til alle barn som leser denne boka.
Når du blir stor
og får dine egne barn,
må du prøve å huske noe som er
fryktelig viktig:
Kjedelige foreldre er
ikke moro i det hele tatt.
Det barn trenger
og fortjener
er foreldre som har
GNIST!

Jeg har dermed spredt det glade budskap.

tirsdag 10. april 2012

lørdag 7. april 2012

Månelanding...





















I dag var jeg innom det moderne posthuset: Post i kiosk.
Der leverte jeg en stor, hvit konvolutt...
Et lite skritt for menneskeheten.
Et enormt skritt for meg.