Danny og den store fasanjakten

Min sønn og jeg har akkurat avsluttet en barnebokklassiker:
Roald Dahls bok Danny og den store fasanjakten.
Den boka likte vi godt begge to.
Ikke minst på grunn av den elskelige, oppfinnsomme faren
og den kloke, sympatiske Danny.
Vi får ta del i farens lidenskap for krypjakt på fasaner.
En lidenskap han deler med flere av landsbyens beboere, viser det seg...
Noe godseier Mr. Hazell ikke er videre begeistret for.
For å si det mildt.

Karakterene i denne boka til Roald Dahl er mindre karikerte,
enn de man vanligvis finner hos denne fremragende barnebokforfatteren.
Det gjør boken til en mer nær leseopplevelse.
Forholdet mellom faren og Danny skildres på en nydelig måte.

Avslutningsvis følger EN VIKTIG MELDING
til alle barn som leser denne boka.
Når du blir stor
og får dine egne barn,
må du prøve å huske noe som er
fryktelig viktig:
Kjedelige foreldre er
ikke moro i det hele tatt.
Det barn trenger
og fortjener
er foreldre som har
GNIST!

Jeg har dermed spredt det glade budskap.