Ronja Røverdatter

Starten på Kulturåret 2012 har gått litt tregt for mitt vedkommende.
Et kranglete hode er en legitim grunn.
Helt uten litterært innhold har dog 2012 ikke vært.

Min Sønn og jeg har lest en etterhvert gammel barnebokklassiker:
Ronja Røverdatter.
Min Sønn har holdt lenge igjen.
Svært lenge.
Jeg levde lenge i den villfarelse at aversjonen skyldtes at hovedpersonen er en jente.
(Gud forby - jenter - blæææ!)
Men den gang ei.
Årsaken lå i den triste sekvensen hvor Skalle-Per dør.
Alt som har med døden å gjøre er bare for trist og leit og vondt og vanskelig.
Men nå erklærte Min Sønn seg klar.

Og gjett om boka fengte.
Livet i Mattisborgen og i Mattisskogen.
Konflikten med Mattis.
Vennskapet til Birk.
Bjørnehulen.
Episoden med knivet.
De ville vettene og Digerfossen.
Og Skalle-Per.

Til helga skal vi se filmen.

Ingen penger. Ingen kake.

Pokker, pokker, pokker!
Jeg glemte å hente billettene til Nyttårskonserten!

Den skumle damen

Jeg fikk kun en bok til jul dette året.
Og det var til alt overmål en førjulsgave.
Denne ene boken var imidlertid helt unik.
Det finnes kun en av den i hele verden.
Og for meg er også forfatteren helt unik.
Forfatteren er Min sønn på 7 år.

Omslaget er grønt.
Forsideillustrasjonen viser to stirrende øyne.
Forfater: Min sønn.
Tittel: Den skumle damen.

Boken handler om en gutt som ligger i sengen sin.
Det er kveld og han skal sove.
Plutselig hører han en lyd.
Han ser to store øyne som stirrer på ham fra døråpningen.
Det er Den skumle damen!
Han blir redd (naturlig nok...).

Den skumle damen er kun to stirrende øyne. Og armer.
I den ene hånden holder hun en kniv.

Historien ender etterhvert opp i kjelleren.
Gutten er på vei ned trappen.
Han er utstyrt med sverd.
Møtet med gutten og sverdet i kjelleren blir den skumle damens endelikt...

Dette er en billedbok. Bildene er meget virkningsfulle.
Den skumle damen er virkelig skummel.
Og den lille gutten er virkelig redd.
Og veldig, veldig modig!

Mamma gir terningkast 6;-)

Som en digresjon skal nevnes at jeg for tiden følger et Skriveverksted.
Til neste gang skal vi skrive en historie, hvor stikkordet er Spøkelse...

Rhapsody in Blue

Min Mann og jeg har planer.
Vi har opptil flere planer.
Det er lenge siden vi har kunnet planlegge noe som helst.
Det er moro å kunne planlegge litt.

Vår første plan er Nyttårskonsert.
George Gerswin: Rhapsody in Blue.
I følge Min Mann har vi vært på Klassisk Nyttårskonsert tidligere.
For flerfoldige år siden.
Sammen med mine foreldre.
Det er totalt slettet fra min hukommelse...

For klassiske konserter er per definisjon for middelaldrende mennesker.
I tillegg har de noe besteborgelig over seg.
Besteborgelighet tar vi avstand fra.
Men faktum er at jeg i stadig større grad får sans for klassisk musikk.
I tillegg til vakker natur.
Og mat lagd fra bunnen av.
(Og da mener jeg virkelig fra bunnen av, ved at en jeger leverer en elg på døra).
Stillhet og ro liker jeg ekstra godt.

Så er jeg vel i ferd med å bli voksen?
Da får vi tro at denne konserten setter mer varige spor i hjernebarken.
Hvis helsa holder...