Ronja Røverdatter

Starten på Kulturåret 2012 har gått litt tregt for mitt vedkommende.
Et kranglete hode er en legitim grunn.
Helt uten litterært innhold har dog 2012 ikke vært.

Min Sønn og jeg har lest en etterhvert gammel barnebokklassiker:
Ronja Røverdatter.
Min Sønn har holdt lenge igjen.
Svært lenge.
Jeg levde lenge i den villfarelse at aversjonen skyldtes at hovedpersonen er en jente.
(Gud forby - jenter - blæææ!)
Men den gang ei.
Årsaken lå i den triste sekvensen hvor Skalle-Per dør.
Alt som har med døden å gjøre er bare for trist og leit og vondt og vanskelig.
Men nå erklærte Min Sønn seg klar.

Og gjett om boka fengte.
Livet i Mattisborgen og i Mattisskogen.
Konflikten med Mattis.
Vennskapet til Birk.
Bjørnehulen.
Episoden med knivet.
De ville vettene og Digerfossen.
Og Skalle-Per.

Til helga skal vi se filmen.