Åffer dea

Min Sønn er med i barneteater.
Det er morsomme saker - stort sett.
Denne gangen setter de opp stykket Åffer dea.
Åffer dea er et teaterstykke fra 1981, skrevet av Ebba Haslund.
Det er et politisk stykke, som har ytringsfrihet og demokrati som viktige tema.
Et aktuelt stykke, med andre ord.

Nabojenta og jeg snikkikket på Generalprøven i går.
Min Sønn er den yngste i oppsetningen.
Og den eneste uten egen replikk.
Han spiller soldat. Rett i ryggen. Stram i maska.
Og jammen har han fått både skjegg og bart.

De unge skuespillerne er proffe.
Replikkene skal sitte, detaljene skal stemme.
Og instruktøren er tydelig - og litt skarp - dagen før dagen.
Perfeksjonist! unnslipper ved anledning fra en mygg i kulissene...
Men jevnt over er det spillegleden som dominerer scenen.
Som forøvrig også er proff.
Her er det flotte kulisser, lys og lyd.

I kveld braker det løs.
Da er det duket for premiere .
Vi gleder oss!

Ronja Røverdatter

Starten på Kulturåret 2012 har gått litt tregt for mitt vedkommende.
Et kranglete hode er en legitim grunn.
Helt uten litterært innhold har dog 2012 ikke vært.

Min Sønn og jeg har lest en etterhvert gammel barnebokklassiker:
Ronja Røverdatter.
Min Sønn har holdt lenge igjen.
Svært lenge.
Jeg levde lenge i den villfarelse at aversjonen skyldtes at hovedpersonen er en jente.
(Gud forby - jenter - blæææ!)
Men den gang ei.
Årsaken lå i den triste sekvensen hvor Skalle-Per dør.
Alt som har med døden å gjøre er bare for trist og leit og vondt og vanskelig.
Men nå erklærte Min Sønn seg klar.

Og gjett om boka fengte.
Livet i Mattisborgen og i Mattisskogen.
Konflikten med Mattis.
Vennskapet til Birk.
Bjørnehulen.
Episoden med knivet.
De ville vettene og Digerfossen.
Og Skalle-Per.

Til helga skal vi se filmen.

Den skumle damen

Jeg fikk kun en bok til jul dette året.
Og det var til alt overmål en førjulsgave.
Denne ene boken var imidlertid helt unik.
Det finnes kun en av den i hele verden.
Og for meg er også forfatteren helt unik.
Forfatteren er Min sønn på 7 år.

Omslaget er grønt.
Forsideillustrasjonen viser to stirrende øyne.
Forfater: Min sønn.
Tittel: Den skumle damen.

Boken handler om en gutt som ligger i sengen sin.
Det er kveld og han skal sove.
Plutselig hører han en lyd.
Han ser to store øyne som stirrer på ham fra døråpningen.
Det er Den skumle damen!
Han blir redd (naturlig nok...).

Den skumle damen er kun to stirrende øyne. Og armer.
I den ene hånden holder hun en kniv.

Historien ender etterhvert opp i kjelleren.
Gutten er på vei ned trappen.
Han er utstyrt med sverd.
Møtet med gutten og sverdet i kjelleren blir den skumle damens endelikt...

Dette er en billedbok. Bildene er meget virkningsfulle.
Den skumle damen er virkelig skummel.
Og den lille gutten er virkelig redd.
Og veldig, veldig modig!

Mamma gir terningkast 6;-)

Som en digresjon skal nevnes at jeg for tiden følger et Skriveverksted.
Til neste gang skal vi skrive en historie, hvor stikkordet er Spøkelse...

Premiere!

Så var den store dagen endelig her.
Det var premiere på Reisen til Julestjernen.
Nå fikk det briste eller bære.

Som en helt objektiv publikummer og mor kan jeg herved slå fast:
Forestillingen var helt strålende!
Ungene og ungdommene har øvd og øvd.
Og øvd.
Det syntes!
Her var det ikke stiv oppramsing av replikker.
Det var samspill, innlevelse, bevegelse og kjemi.
Og masse sjarme.

Enkelte scener var helt suverene.
Kulissene og kostymer var flotte.
Lyssetting og musikk professjonell.

Det var mange stolte foreldre, besteforeldre, slekt og venner i salen.
Det var latter og rørende øyeblikk.
En tåre eller to lurte i øyenkroken.

Etterpå ble det privat premierefest for vår lille "skuespiller":
Gullungen til Nissemor og Fugl.
Han kunne selvfølgelig ikke vaske vekk teatersminken.
Øyeblikket måtte vare lengst mulig...

I dag er det klart for forestilling nummer to.
Det blir ikke mindre stas.

Reisen til Julestjernen

Vi har en liten skuespiller i huset.
Han skal spille Gullungen til Nissemor og Fugl.
Sanger skal synges. Replikker skal læres.
Den siste måneden har vært preget av intens øving.
Supplert av pepperkakespising og saftdrikking.
Og lek av sisten mellom slagene.

Nå er Generalprøven unnagjort.
Skuespilleren vår gruegleder seg.
For i morgen braker det løs.
Da er det premiere på
Reisen til Julestjernen.