Viser innlegg med etiketten Teater. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Teater. Vis alle innlegg

mandag 26. mars 2012

Åffer dea















Min Sønn er med i barneteater.
Det er morsomme saker - stort sett.
Denne gangen setter de opp stykket Åffer dea.
Åffer dea er et teaterstykke fra 1981, skrevet av Ebba Haslund.
Det er et politisk stykke, som har ytringsfrihet og demokrati som viktige tema.
Et aktuelt stykke, med andre ord.

Nabojenta og jeg snikkikket på Generalprøven i går.
Min Sønn er den yngste i oppsetningen.
Og den eneste uten egen replikk.
Han spiller soldat. Rett i ryggen. Stram i maska.
Og jammen har han fått både skjegg og bart.

De unge skuespillerne er proffe.
Replikkene skal sitte, detaljene skal stemme.
Og instruktøren er tydelig - og litt skarp - dagen før dagen.
Perfeksjonist! unnslipper ved anledning fra en mygg i kulissene...
Men jevnt over er det spillegleden som dominerer scenen.
Som forøvrig også er proff.
Her er det flotte kulisser, lys og lyd.

I kveld braker det løs.
Da er det duket for premiere .
Vi gleder oss!

lørdag 3. desember 2011

Premiere!













Så var den store dagen endelig her.
Det var premiere på Reisen til Julestjernen.
Nå fikk det briste eller bære.

Som en helt objektiv publikummer og mor kan jeg herved slå fast:
Forestillingen var helt strålende!
Ungene og ungdommene har øvd og øvd.
Og øvd.
Det syntes!
Her var det ikke stiv oppramsing av replikker.
Det var samspill, innlevelse, bevegelse og kjemi.
Og masse sjarme.

Enkelte scener var helt suverene.
Kulissene og kostymer var flotte.
Lyssetting og musikk professjonell.

Det var mange stolte foreldre, besteforeldre, slekt og venner i salen.
Det var latter og rørende øyeblikk.
En tåre eller to lurte i øyenkroken.

Etterpå ble det privat premierefest for vår lille "skuespiller":
Gullungen til Nissemor og Fugl.
Han kunne selvfølgelig ikke vaske vekk teatersminken.
Øyeblikket måtte vare lengst mulig...

I dag er det klart for forestilling nummer to.
Det blir ikke mindre stas.


fredag 2. desember 2011

Reisen til Julestjernen











Vi har en liten skuespiller i huset.
Han skal spille Gullungen til Nissemor og Fugl.
Sanger skal synges. Replikker skal læres.
Den siste måneden har vært preget av intens øving.
Supplert av pepperkakespising og saftdrikking.
Og lek av sisten mellom slagene.

Nå er Generalprøven unnagjort.
Skuespilleren vår gruegleder seg.
For i morgen braker det løs.
Da er det premiere på
Reisen til Julestjernen.

lørdag 5. november 2011

Rockeulven på Nasjonalteateret











Rockeulven er årets juleforestilling fra Nasjonalteateret.
Den tar utgangspunkt i klassikeren Grim og Gru (bildet),
som med jevne mellomrom vises på NRK i løpet av juledagene.

Jeg har av helsemessige årsaker ikke sett en eneste teaterforestilling de siste årene.
Det har vært et stort savn. Men denne uken har jeg til alt overmål sett to!
Vid din sida på tirsdag. Rockeulven i dag.
I forbindelse med dagens forestilling hadde jeg i tillegg lagt inn et c-moment:
Jeg hadde med meg to barn. Alene.

Bare det å tre inn i Nasjonalteraterets storstue, ga et deilig sug i magen.
Dekorasjonene i taket (utført av kunstneren Nielsen fra Toten).
Den enorme lysekronen. Interiøret i rødt og gull. Det levende orkesteret. Kongelosjen.
Alt dette gir en følelse av å reise tilbake i tid.
Men også, på en merkelig måte, en følelse av kontinuitet

Vi hadde billetter på 2. balkong. Våre seter sto plassert litt for seg selv.
Som et ensomt trekløver helt ytterst på venstre fløy.
Det var rikelig med luft, rom og ro rundt oss.
Og barna hadde godt utsyn til scenen.
En perfekt kombinasjon.

Nasjonalteateret hadde stablet et stjernelag på beina.
Kostymer og sminke var tro mot originalen. Kulissene var flotte og pirret fantasien.
Barna som spilte geitekillingene imponerte med sang og tilstedeværelse.
Andre å trekke frem var det stae Eselet.
Outsideren, som ikke følte noen egentlig tilhørighet noe sted.
Hverken blant de tamme og litt kjedelige husdyra.
Eller hos de mer rebelske og rocka rovdyra.
De 4 kaklende hønemødrene var fornøyelige, med sine innstuderte hønebevegelser.
Samt den litt rampete hip-hop dansende kyllingen.
Og selvfølgelig Geitemammaen.
Alenemoren som likte både fest og mannfolk.
Og som av den grunn fikk føle på "bygdesladderen".
Og selvfølgelig Rockeulven himself.
Spesielt fornøyelig var øyeblikket for han dro frem den klassiske gitaren.
Sjekketriks nummer 1.
Det funket som fy.

Når det gjelder utvalgte scener, var undervannsscenen visuelt flott.
Det samme kan sies om kveldens eneste ballettinnslag, Svaledansen.
Selv om denne scenen kanskje ikke var spesielt godt integrert i historien forøvrig.
Men vakkert var det.

Dette er jo en slags musical, og mange av sangene er kjente for både små og store.
De bidrar til å gjøre dette til et fyrverkeri av en forestilling.
Om jeg skal pirke på noe, må det være at dialogen var vanskelig å oppfatte i enkelte nummer.
Noen klassisk juleforestilling er det jo heller ikke.
Til tross for snøkrystallene som pryder scenen mot slutten av stykket.
Men det gjør egentlig ingenting.
Dette ble en forrykende og rocka festkveld
Noe det øvrige publikummet tydeligvis var enige i:
Det ble stående applaus og hurrarop fra salen etter endt forestilling.

Vårt lille trekløver ytterst på venstre fløy var strålende fornøyde.
Dette var en forestilling vi gjerne ser igjen.
Kanskje allerede i januar?







tirsdag 1. november 2011

Vid din sida















Min mann og jeg skal på teater
For første gang på lenge, lenge, lenge
Jeg er så spent så spent
Min mann og jeg skal sitte på andre rad
I midten

Tenk om jeg sovner
Tenk om jeg besvimer
Tenk om smertene dukker opp i første akt

Men mest av alt gleder jeg meg
Til igjen å få oppleve dette magiske
Teater, teater, teater
Jeg har savnet deg