Den hemmelige hagen

Min sønn og jeg har stadig nye leseprosjekter.
Neste bok ut er en Frances Hodgson Burnett sin klassiker Den hemmelige hagen.
Burnett har også forfattet Lille Lord Fauntleroy og En liten prinsesse.
Den hemmelige hagen er vakkert illustrert av Inga Moore.
Selv har jeg noen vage minner fra boka, hentet barndommens Lørdagsbarnetime på NRK...

Den hemmelige hagen ble oversatt til norsk i 1911,
men foreligger nå i en fullstendig og uavkortet nyutgave.
Det er denne vi skal gyve løs på - det gleder vi oss til!

Boka utgis på Omnipax.

Danny og den store fasanjakten

Min sønn og jeg har akkurat avsluttet en barnebokklassiker:
Roald Dahls bok Danny og den store fasanjakten.
Den boka likte vi godt begge to.
Ikke minst på grunn av den elskelige, oppfinnsomme faren
og den kloke, sympatiske Danny.
Vi får ta del i farens lidenskap for krypjakt på fasaner.
En lidenskap han deler med flere av landsbyens beboere, viser det seg...
Noe godseier Mr. Hazell ikke er videre begeistret for.
For å si det mildt.

Karakterene i denne boka til Roald Dahl er mindre karikerte,
enn de man vanligvis finner hos denne fremragende barnebokforfatteren.
Det gjør boken til en mer nær leseopplevelse.
Forholdet mellom faren og Danny skildres på en nydelig måte.

Avslutningsvis følger EN VIKTIG MELDING
til alle barn som leser denne boka.
Når du blir stor
og får dine egne barn,
må du prøve å huske noe som er
fryktelig viktig:
Kjedelige foreldre er
ikke moro i det hele tatt.
Det barn trenger
og fortjener
er foreldre som har
GNIST!

Jeg har dermed spredt det glade budskap.

Brevdue

I dag flyr brevet mitt - forhåpentligvis...

Månelanding...

I dag var jeg innom det moderne posthuset: Post i kiosk.
Der leverte jeg en stor, hvit konvolutt...
Et lite skritt for menneskeheten.
Et enormt skritt for meg.

Åffer dea

Min Sønn er med i barneteater.
Det er morsomme saker - stort sett.
Denne gangen setter de opp stykket Åffer dea.
Åffer dea er et teaterstykke fra 1981, skrevet av Ebba Haslund.
Det er et politisk stykke, som har ytringsfrihet og demokrati som viktige tema.
Et aktuelt stykke, med andre ord.

Nabojenta og jeg snikkikket på Generalprøven i går.
Min Sønn er den yngste i oppsetningen.
Og den eneste uten egen replikk.
Han spiller soldat. Rett i ryggen. Stram i maska.
Og jammen har han fått både skjegg og bart.

De unge skuespillerne er proffe.
Replikkene skal sitte, detaljene skal stemme.
Og instruktøren er tydelig - og litt skarp - dagen før dagen.
Perfeksjonist! unnslipper ved anledning fra en mygg i kulissene...
Men jevnt over er det spillegleden som dominerer scenen.
Som forøvrig også er proff.
Her er det flotte kulisser, lys og lyd.

I kveld braker det løs.
Da er det duket for premiere .
Vi gleder oss!

Skriveverksted

Så er vi i gang igjen med Skriveverksted.
Her føler jeg meg virkelig hjemme.
Verkstedet er lunt, trygt og trivelig.
Men også litt farlig.
For Prestasjonsangsten lurer bak hjørnet.
Sammen med Flinkhetstyranniet.
Vel, de får bare holde seg der.
Bak hjørnet.

Babettes gjestebud

Babettes gjestebud på Friscenen på Gjøvik kino.
Levende fremstilt av Thea Stabell.

Min mann og jeg er sammen på teater!
Som publikum er vi i Berlevåg i 1885.
Vi er hos de to fromme søstrene, Martine og Philippa.
Vi blir en del av det strenge, fromme og asketiske kirkesamfunnet.
Kirkesamfunnet deres far, prosten, grunnla for mange år siden.

Fjorten år tidligere sto en fransk flyktning på døren til de to fromme søstrene.
Babette. Siden har hun vært deres tjenestepike.

Da søstrene skal markere hundreårsdagen for sin avdøde fars fødsel,
ber Babette om tillatelse til å tilbrede et ekte fransk middag.
Ja, hun ber endog om å få betale for herlighetene.
Hun har nemlig vunnet en stor pengepremie i det store franske lotteriet.

Og maken til middag har man vel knapt sett i Berglevåg hverken før eller siden.
Hver rett på menyen er eksklusiv, eksotisk og himmelsk velsmakende.
Det samme gjelder utvalget av viner.

Søstrene forstår etterhvert at Babette har brukt opp alle sine penger på dette ene måltidet.
Og de takker henne beskjemmet for at hun har brukt så mye penger på dem.
Men der tar de skammelig feil.
For Babette har laget maten for sin egen del.
En gang i tiden var hun Paris største matkunster.
Nå har hun enda en siste gang fått oppleve å skape stor kunst.

------

Stykket rører og berører også i dag.
Den kretser om de store spørsmål.
Om kunstens mening.
Om livsglede og religiøs forsakelse.
Om nåden og kjærligheten.

Og forresten -
hvor ofte spør vi våre nye landsmenn om hva de arbeidet med før de om til Norge?
Kanskje også vi ville bli overrasket?