Det er noe gribbete over disse julekonsertene som herjer norske kirker for tiden.
Glorete og glatte møter juleartistene oss på plakater og i aviser.
Med liksom-gudfryktighet i blikket og liksom-glorie om pannen.
De er over alt! De stjeler julestemningen!
Som om ikke ni varmegrader i november er nok...
Tross denne motviljen, valgte jeg meg likevel en Julekonsert i år.
Ole Paus og Inger Lise Rypdal i Gjøvik Kirke.
Den rustne og den rene.
Det ble en god opplevelse.
De introduserte seg som rebellene blant juleartister,
og understreket dette med å åpne konserten med Deilig er jorden.
Siden fulgte de opp med et originalt reportoar,
hvor både Benny Borg og Åge Samulesen var representert.
Og Ole Paus fortalte historien om Josef.
Mannen som forsvant ut av Bibelen da Jesus var 12 år gammel,
for aldri mer siden å dukke opp. Vi fikk høre historier fra Skippergata.
Ole Paus sang Vårt lille land, i spedd La oss leve for hverandre.
Før Inger Lise Rypdal fulgte opp med Det var en spennende dag for Josefine.
Det var sterkt og rørende.
Og det var selvfølgelig kjente og kjære julesanger.
Her gjorde Her kommer dine arme små mest inntrykk.
Kanskje på grunn av den konteksten den ble sunget i,
der Paus i forkant fortalte en sann historie fra en av Oslos "varmestuer".
Som forøvrig etter sigende serverer byens beste vafler!
Konserten avsluttet med allsang og Glade jul.
Dette ble en konsert med både glede og tårer, humor og ettertanke.
Og julestemning av den gode sorten.
Tross mangel på snø og mange varmegrader.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar